LONDON!!

I vinterferien, altså om noe få dager, skal jeg og 15 andre fra klassen til London! Det er ikke noe skolen har noe med å gjøre, men det kommer til å bli som en studietur for å se mange musikaler, teaterstykker og så klart litt sightseeing for dem som ikke har vært noe særlig i London (meg inkludert). Det er også en liten siste ''hurray'' siden det ikke kommer til å bli det samme neste semester. Noen slutter med musikal helt og kommer til å fokusere på musikk. Andre vil begynne på andre skoler enten her eller i utlandet, noen vil starte prosjekter for seg selv og begynne å skrive forestillinger og lignende, mens noen kommer til å gå 3. året. Vi startet som en klasse på 27 stk. Vi mistet noen helt i starten som skjønte at de hadde valgt feil- men andre gikk på veggen og kom frem til at helsen skal komme først. Det er utrolig tungt fysisk og psykisk det vi holder på med - og dersom du ikke er i balanse eller ihvertfall føler at det er verdt det, så må man rett og slett være så ærlig å innrømme at man ikke klarer / gidder mer. Etter 1 og 1/2 år er vi 23 stk. ''The survivors''. Man får et helt spesielt bånd når man ''må'' være så åpen og naken (både billedlig og bokstavelig) foran hverandre over lengre tid. Og visst det er noen som skjønner hvor vanskelig/gøy det vi holder på med kan være - så er det klassekameratene mine.

Vi skal bo på London Bridge Apartments og reiser grytidlig med fly Mandag 20. februar og er tilbake i Norge 24. Februar. Det går mange musikaler og vi kommer til å splitte oss slik at man ikke ''må'' betale flere hundre kroner for noe man allerede har sett og så kommer vi nok til å spise/gå på pub/sightseeing samme resten av dagen. Noen av musikalene jeg hadde planer om å se var Book of mormom (den aller første ensemble sangen vi sang sammen i første klasse var fra denne musikalen, så den har en spesiell plass i hjertene våre), Matilda, Kinky Boots og Lion King. Men så får vi se om vi heller bruker tiden på å se ting som ikke er så dyrt og kjent men nydelig kunst likevel. Kanskje Woman in black og lignende. Så får vi se om det blir tid til noen flere. Wow.. Dette er noe jeg gleder meg helt sykt til - håper bare at jeg klarer å kose meg og ikke tenke på alt jeg egentlig burde gjort av skolearbeid som vi fortsetter med etter ferien.. 

Klara kommer snart for å hente alle tingene mine, så skal vi bort til henne (siden vi deler koffert), pakke, drikke vin og bare nyte fridagene våre!
Jeg er så heldig som har så mange støttespillere rundt meg. God vinterferie alle sammen! 

Christopher Hurlen sitt bilde.

- Silje Herdal Andreassen

Reise alene , trist eller tøft?

På fredag i forrige uke satt vi en gjeng fra klassen på en bar kalt ''Luna'', som vi har sittet på i halvannet år nå. Vi er stamkunder - og vil du ta noen pils og roe ned etter skolen en dag, så er det alltid noen som henger seg på. Utrolig koselig - og nødvendig å møtes utenfor skolens fire vegger. Snakke om alt mellom himmel og jord, og bli bedre kjent med hverandre (selv om vi liker å tro at vi kjenner hverandre relativt godt). Alle hadde fått i seg nok til å være i god laget og meg, klara og Audun begynte å bli gira på nattmat - så vi sa hade til de andre og begynte vår ferd til det ultimate stoppestedet ''Max Burger''. Vi bestiller, får maten, setter oss ned og begynner å skravle. Midt oppi samtalen kommer det opp at Audun har vært på ferie i England. Ikke bare England. London. Og ikke bare London, men London alene. Han har vært på ferie i England, London alene.

''Det er noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv''. Man bestemmer alt  helt selv. Hva man vil gjøre, når man skal gjøre det. Vil man sove lenge den ene dagen, så gjør man det. Vil man på en butikk som gjerne kategoriseres som ''for spesielt interesserte'' så kan man bruke så mye tid der man vil - uten at man skal ha dårlig samvittighet fordi du vet at folk bare er med deg for å være snill og nå vil de videre. ''Endelig en ferie som går til det jeg vil og det jeg betaler for.'' Ingen tidsramme som må følges. Mat tar man når man er sulten og man må ikke komme med kompromiss på hva man vil spise. ''Jeg var der i fire dager. Ikke for liten, og ikke for lenge. Visst du, som meg, trives i eget selskap, så er dette noe jeg anbefaler på det sterkeste''. 

''Jeg hadde jobbet mye og tenke at ''nå må jeg komme meg bort for å puste litt'', fant noen billige billetter samme dag og reiste iløpet av uken''. 
Dette er noe jeg virkelig kunne vurdert for meg selv - når jeg får meg en stabil jobb og god økonomi. Enig?

          
- Silje Herdal Andreassen
 

Wallmans

Imorgen er vi så heldige at vi får dra på Wallmans. Det er en av de obligatoriske forestillingene som vi alle må på. De vanlige prisene ligger på minst 754,- per pers! Så det finnes noen fordeler med denne skolen si. Wallmans er min versjon av en nærmest perfekt pakke. 3 retters middag med musikalartister som fremfører kjente og ukjente musikal sanger samt noen gode pop/rock klassikere og kanskje et boyband nummer så jentene får hylt litt. Hvert år er det et nytt ''cast'' og man skal ikke bli sjokkert dersom man ser noen fra Bårdar på scenen. I år er det ihvertfall med ei jente som gikk ut av 3.klasse ifjor. Showet kan minne om noe man ville sett på et cruise skip og det er ikke bare sang. Akrobatikk, dans av flere sjangere og flere overraskelser som er nytt hvert år. Vi var der ifjor - og jeg satt og måpte nesten hele forestillingen. Vi hadde kylling eller kalkun til middag ifjor - og som dere vet så elsker jeg mat - men jeg klarte ikke å slutte å følge med på showet slik at når de var ferdige og jeg snudde meg til maten for å spise, så hadde de tatt bort tallerkenen min. Jeg merket det ikke engang! Man sitter også og kanskje sipper litt vin - og faktisk bare nyte at det ikke er en selv som må fremføre - men bare bli inspirert av hvor folk som har gått en tilnærmet lik vei som deg har endt opp. 

Menyen i år ser sånn ut. 
Forrett 1: Laksesashimi med glassnudel- salat og wasabi majones. 
Forrett 2: Blomkålsuppe med bacon og urteolje. 
Hovedrett: Kyllingbryst med Pommeanna m/Vãsterbottenost. Serveres med chipotle sjy samt en ragu på rotfrukter og sopp
Dessert: Vanilje Bavariose med sitroncurd og bringebær gele, serveres med appelsin & mandel flarn. 

Haha så ikke noe småtteri. Skal prøve å dokumentere - men jeg foretrekker heller å være i nuet og bare ta alt inn first hand. 


- Silje Herdal Andreassen

Uka som er her

For å gi dere et lite innblikk i hvordan dagene ser ut for meg fremover, og hva jeg faktisk gjør på denne skolen i kampen om å bli en musikalartist. Planen viser hvilket fag vi har, når det begynner og slutter, hvilken sal/rom vi skal være i og hvilken pedagog vi har. Hver dag starter klokka 09:00, men det er mulig å komme på skolen 08:30 å ha oppvarming for å få i gang kroppen og stemmen. For å våkne litt rett og slett. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri er der halv, men jeg prøver å være der kvart på slik at jeg er i godt tid og har tid til å forberede meg til timen som kommer og snakke litt med mine klassekamerater før det braker løs og vi begynner å jobbe. Hver time - som dere ser, varer i 1 1/2 time uten pause så det er fine økter med hvert fag og dagene varer til ca 16:30 eller 17:00. Med mindre man tar dansekurs på kvelden - da kan dagene vare til alt fra 18:00 til  20:00. Jeg skal skrive et annet innlegg som forklarer ''workshops'' og forestillingen vi skal se på Wallmanns slik at dette ikke blir så alt for langt - så ikke fortvil dersom du ikke forstår det .

1. time - klassens time. Dette er en time hvor vi samles i en ring og kan diskutere/ta opp ting som klassemiljøet, hvordan skolen tar opp ting, informasjon, om det er noe vi vil ta opp i elevrådsmøtet, planlegging av fremtidige prosjekter og hvordan vi skal bruke selvstudie timene for den uka.. Det er også en time hvor vi kan gjøre noe helt annet, som å massere hverandre, ha impro leker - koble av litt og være sikker på at alle har det greit og at alle henger med. På slutten av timen kommer en lærer og skriver opp dersom det er noe vi vil ta opp med styret eller deler ut eventuelle billetter til obligatoriske og ikke obligatoriske forestillinger som vi ser på kveldstid etter skolen. 

Vi har noen fag som går litt inn i hverandre for eksempel kor/ensemble/individuell sangtime. For å forklare det enkelt - kor er hele klassen som jobber med en eller flere sanger grovt fordelt i sopraner (lyseste jenter), alter (mørkeste jenter), tenorer (lyseste gutter) og basser (mørkeste gutter). Mens ensemble er mindre grupper. Kanskje en eller to fra hver stemme, som jobber med hver sin sang. Du kan altså ikke skjule deg i en mindre gruppe. Du må kunne det du skal, når du skal, ellers kan ikke gruppa jobbe videre. Det er mer press men man lærer dersto mer, vil jeg påstå. 
 

Individuell sangtime - det er bare deg og en sanglærer i et lite øvingsrom der du jobber teknikk og på eventuelle solo sanger du har. Kanskje en fremføring på interpretasjon. Vi går på rundgang fire og fire med hver vår solosang og synger foran klassen mens vi blir jobbet med med en lærer. Eks: ok, syng sangen en gang til - men denne gangen skal du synge den til en i klassen og denne personen er din bestevenn. Hvordan ville du sunget den da?
Altså vi leker med forskjellige scenarioer og bytter person man synger sangen til. Eller visst det er en trist sang - så kan man bli bedt om å føle det enda mer og mene hvert ord man synger mer. 

Sangtimer har vi tre kvarter nesten hver uke. Jeg har på Tirsdager klokka 14:00, så når det står sangtimer og det ikke er min tur, så har jeg selvstudium (egentrening) der jeg jobber med det jeg føler jeg må fokusere på for eksempel skuespill teknikk (nå holder vi på med monolog arbeid, en og en foran klassen og så får vi tilbakemelding av lærer og justeringer vi skal jobbe med videre. Vi skal snart også begynne med å jobbe foran kamera. Mer info innlegg om dette senere) , eller kanskje en ny koreografi i dans. 


. Selvstudium blir de neste 6 ukene brukt på workshop så det er ikke så ''fritt'' som det kanskje ser ut som her haha. 



- Silje Herdal Andreassen 

Pasta carbonara

Noe jeg har begynt å lage for tiden er Pasta carbonara. Noen tenker kanskje at det er lettere å kjøpe en ferdigpakke og hive den i mikroen. Det stemmer kanskje for noen, men jeg er glad i å lage mat og når jeg bare er èn, så er det alltid rester til resten av uka. Jeg gjør det ikke noe fancy, men jeg mener det er godt og relativt billig måltid for studenter som vil ha god mat som minner om en resturant eller hjemme. 

Du trenger: 
1 god neve spagetti
2 egg ​
1 plomme 
1 løk
1-2 dl melk
1 spiseskje rømme 
Baconbiter/strimler  
 Revet ost 
Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte: 
Jeg setter på spagettien fordi den skal koke i omtrent 8 minutter. Deretter tar jeg frem en stekepanne med litt smør og olje - kutter opp løk og bacon (du kan også bruke ferdigkuttet bacon, men jeg liker å bruke resten av baconet og eggene til frokost dagen etterpå) og hiver dem i pannen med salt og pepper. Mens dette skjer tar jeg frem en plastbolle og knuser to egg. Så tar jeg det tredje egget, får ut plomma og hiver resten. Så legger jeg til melken, rømmen, osten (som du kan kjøpe ferdig revet), og vispet dette sammen. 

Når spagettien er ferdig og silt, hivet jeg den oppi stekepannen sammen med løken og baconet og lar det kjøle seg i noen få minutter. (Visst du ikke gjør det, vil eggene bli for varme og bli til eggerøre). Så til slutt heller jeg sausen i plastbollen over spagettien og venter litt til for at osten skal smelte og bli digg. Restene havner i en plastboks i kjøleskapet og oppvasken er ferdig på to sekunder. 
Håper det smaker! 


- Silje Herdal Andreassen

Min kjærlighet for ..

SØVN
Helt siden jeg var baby så har en av mine favoritt aktiviteter vært å sove. Jeg har sett bilder av meg selv der jeg ligger å sover under spisebordet med min andre Teddybjørn aka ''Basse'' (fordi jeg ikke kunne si bamse), og lignende unaturlige steder. Han skulle være med og jeg skulle ligge på magen hans, visst ikke ble det null søvn. , . Mamma og pappa var de første som fikk unge av vennene i vennegjengen, og når vennene begynte å få sine fikk mamma og pappa beskjed om at ''dere aner ikke hvordan det er å ha en unge! Dere mister aldri søvn fordi Silje sover overalt, hun hyler aldri, hun kryper aldri bort, hun er aldri vrang! Det er ikke normalt at en unge er så avslappet''. (Så for de som lurer - ja , jeg har alltid vært et avslappet menneske, og går enda med hettegensere fra pappa. Lite har forandret seg). 

Da jeg ble tenåring derimot var jeg definisjonen på rebell og familien var så klart noen av de teiteste og flaueste vesene som fantes - så jeg brukte mye tid på rommet mitt. Uansett om jeg la meg 22:00 eller 04:50 , så måtte mamma vekke meg til middag 16:30 dagen etterpå. Jeg fungerte like bra/dårlig om jeg hadde hatt 4 timer søvn før skolen eller om jeg hadde 8 timer søvn. Hadde ingenting å si. Jeg lukket øynene og jeg sovnet når jeg bestemte meg for å sove. Det er ganske likt den dag i dag, bortsett fra at jeg ikke klarer å sove til lengre enn 14:00 på en lørdag.. (det er lite for meg ok)

Siden dette er noe som har ligget mitt hjertet veldig nærme i mange år så har jeg fått mine vaner eller ting som gjerne skal skje før jeg sovner. 
Rar fakta 1) Jeg legger meg alltid med ryggen til veggen, men sekundet før jeg sovner så snur jeg meg. 

Rar fakta 2) Jeg bytter på 2-3 mareritt som jeg har hatt siden jeg var liten. Jeg vet nøyaktig hva som skjer og hva som kommer til å skje. På grunn av det blir jeg veldig bevisst på at jeg drømmer, og jeg kan tvinge meg selv til å åpne øynene og våkne. Jeg har også muligheten til å bestemme hva jeg skal drømme når jeg vet at jeg drømmer. 

Rar fakta 3) Før jeg legger meg så setter jeg alltid på enten en barnefilm som Charlie og skjokoladefabrikken (evnt noe disney relatert som jeg kobler til barndommen min), Harry Potter eller lydbøker som jeg finner på youtube som jeg kan ut og inn. Dette er noe jeg har gjort i flere år nå, og jeg sovner etter 5 min maks. Det er alltid de samme filmene og lydbøkene som jeg så på/hørte på da jeg var liten. Kanskje det gir en form for trygghet og en følelse av å være hjemme? Haha, jeg tror pappa er like glad i søvn som meg. 
 


- Silje Herdal Andreassen 

Beautiful girls

                                                                                                                                                            //Monologarbeid// 

'' Det er nok nå! Nok! Dere mannfolk! Herregud? Vil dere vite hva problemet deres er?
MTV, Playboy, Madison-Fucking-Avenue!
La meg forklare dere noe; damer med store rumper har store pupper, damer med små rumper har små pupper. Sånn er det bare.
Dere får drøssevis med små, syltynne damer med enorme patter trykket opp i trynene deres hver eneste dag.
Men jeg kan fortelle dere en ting; de finnes ikke i virkeligheten! De gjør ikke det.
Gud fucker ikke med oss. Han er en real fyr. Pupper ble funnet opp så babyer kan suge melk fra dem, de er rent funksjonelle!

Implantater, orange spraytan, plastikk og falske tenner. Alt fettet er sugd ut og stappet inn igjen på ''rett'' plass, nesen er fikset på, busken er barbert. Dette er ikke kvinner! De er aliens! Et perfeksjonert produkt!
 Og de får alle oss andre, med rynkene våre og hengepuppene våre og cellulittene våre til å føle oss utilstrekkelige! Og det er faen meg ikke riktig!
 Dere bare henger rundt og ser etter det nest beste, vel vitende om at når dere er 80 år og ikke klarer å komme dere på do alene engang, så kan dere fortsatt gifte dere med en eller annen jævela cheerleader og starte og få unger!
Bullshit!
Hvis noen av dere hadde så mye som et gram av selvtillit og verdighet så ville dere innse, hvor dumt det enn høres ut, at hvis dere mot formodning en dag skulle klare å få en av disse damene, så ville dere bli dritt lei henne!
Uansett hvor fine brystvorter hun har eller hvor deilige lår hun har, hvis det ikke er noe annet enn det fysiske som skjer i forholdet så vil dere bli lei!
Dere menn, som kjønn, er nødt til å ta dere sammen! For hvis ikke så er hele rasens fremtid meget usikker! '' 

- Fra ''Beautiful girls'' 


- Silje Herdal Andreassen

Hva skal du nå da?

''Søknaden din er mottatt!''  Herregud.. Da har jeg søkt meg inn på 3. året her ( Bårdar International ) ved Bårdar Akademiet. Jeg får papirer i Juni som sier at jeg er utdannet musikalartist, så dette blir et tilleggsår som ikke bare dreies i Oslo men også rundt i Europa. Det er også muligheten for å utplasseres en liten stund i USA, så vi får se om det er noe jeg føler jeg er klar for når den tid kommer. For å komme inn på tredje klasse, etter å ha gått to år allerede, må man ikke på en audition men lærerne snakker med rektor om hvor de mener du ligger i forhold til nivået som er påkrevd. Dersom rektor / lærerne lurer på noe så tar de deg til side og har en samtale. En samtale om motivasjon, hvorfor man vil fortsette, hva man vil få ut av et år til, hvor man ser seg selv om fem år .. og alle de store spørsmålene flere unge får en smule angst av. En av mine grunner er at jeg ikke føler meg ferdig med Bårdar helt enda. Jeg har ikke studiekompetanse, og Bårdar er en av de skolene som setter talent over karakterer slik at unge som meg kan få en sjanse likevel. Så jeg vil være en svamp og suge til meg alt jeg kan - mens jeg kan. Både leiligheten min, beliggenheten og skolemiljøet har ingenting jeg kan klage på - og jeg har innsett at jeg ikke har noe hastverk. Ja, så klart hadde det vært fantastisk å være en betalt skuespiller allerede nå, eller å kunne gå rett ut i jobb - men dette er et yrke man aldri blir utlært i. Noe som er både beroligende men også relativt utmattende. For man er aldri ''ferdig'', og man når aldri siste målstrek. Det er bare videre til neste maraton. Og neste og neste og neste. Jeg tror at lærerne mine har masse de enda kan lære meg , og jeg er motivert til å lære. Jeg kommer til å søke på flere skolen både her i Norge, men også utlandet etter 3.året - så studentlivet er ikke over med det første. 

Dette er noe jeg har sagt siden 4.klasse at jeg skal holde på med - og jeg er veldig takknemlig for at jeg var så heldig at jeg fant ut av det såpass tidlig. Det er enda mange på min egen alder som aldri har et svar når jeg spør: Så hva skal du nå da? Skal du studere videre.. ut i jobb.. reise.. gjøre noe ut av livet.. ?? og det må være frustrerende.. Samtidig som det er veldig frustrerende for min del å se hvor stuck noen av mine venner er.  Kommer man seg ikke bort fra Lyngdal mens man studerer, så kommer man seg ikke bort. Man går i en evig rundgang hvor hver dag ser lik ut og småting betyr hele verden fordi det er alt man kan og alt man har. Jeg prøver å motivere og være et eksempel på at det faktisk gå an - selv med de dårligste oddsene av alle. Og det er kanskje en av de største motivasjonene jeg har. Jeg klarte å komme meg bort- og jeg skal aldri tilbake. 
Avgjørelsen på om jeg har kommet inn eller ikke blir klar rundt Mars - så vi får jo se da. Wish me luck!
'' This is what I know. This is what I do. This is what I love'' 

- Silje Herdal Andreassen

Prøver ikke engang

''Har du gjort noe med håret?'' ''Så fin du var på håret idag, Silje!''  ''Det er noe nytt.. håret?''. Dette er kommentarer fra begge kjønn, tvers av klassene, som har blitt slengt i forbi farten en periode nå. Først tenkte jeg bare at det var veldig koselig - spesielt når jeg ikke hadde gjort et slag for at håret skulle stå i fokus. Men etter den femte eller sjette kommentaren begynte jeg å lure selv. Har jeg gjort noe med håret? Ubevisst byttet skille eller noe? Jeg svarte at jeg hadde gredd gjennom det før jeg la meg slik at det ikke skulle bli så ''Ronja Røverdatter'', men etterhvert kom jeg på at jeg hadde prøvd en ny shampoo. Jeg begynte å få lite igjen av min vanlige og fant en halvtom flakse som var igjen av en tidligere romkamerat, så jeg tenkte ''shampoo er shampoo'' og gikk for nødplanen. Det har tydeligvis gjort under for håret mitt. Det har en syk glans som holder lenge uten at det bare ser fett ut dagen etterpå. Så nå har jeg investert i min egen flaske og både jeg (og alle rundt meg) er veldig fornøyd. Volum, god lukt og håret ser stelt ut uten å løfte en finger ? Ja,takk. 
Finnes overalt - men et eksempel er HER

Bilderesultat for loreal shampoo gloss
- Silje Herdal Andreassen

Perfekt søndag

Søndag er den absolutt beste dagen i uka. Det er den dagen jeg bruker på meg selv og reflekterer over uka som var - og ikke minst uka som kommer. Søndag er vaske/spa dag. Vaske rommet, vaske klær, tømme søppel, shave alt, lakke neglene, dra til sentrum for litt frisk luft og kjøpe iskaffe på starbucks (i'm a basic bitch). Jeg går gjennom ukeplanen for skolen og sjekker om jeg har øvd nok på sangene jeg skal kunne, monologene jeg skal fremføre osv osv. 

En rar ting om meg: når jeg skal fokusere, for eksempel sette meg ned for å skrive et nytt innlegg eller på hovedoppgaven, så setter jeg på ''deppa'' lista mi på spotify. Det er ikke det at jeg er nødt til å høre på triste sanger eller det at jeg føler for å deppe - men det er noe med hele stemningen som er avslappende. Som oftest veldig enkle melodier som ikke har veldig mye som skjer fra start til slutt. Pulsen blir også roligere uten all ''dunkingen'' eller dansevennlige trommer, og pusten kommer seg helt ned i magen. 

Det kan til og med bare være instrumentale sanger på piano eller gitar. Eller bare lyder så grasiøst som ''regn på vindusruten'' eller ''ved havet''. Mitt humør blir alt for lett påvirket av musikk, så dersom jeg hadde satt på ''Go to'' lista mi, hadde jeg bare begynt å holde rytmen med foten, nikket og sunget med, og alt hadde endt med null jobb og alt for mye random dancemoves. Noen som kjenner seg igjen? 


 

- Silje Herdal Andreassen

Min kjærlighet for ..

Et tomt rom med et piano. Det kan være rommet mitt hjemme hos mamma, et øvingsrom eller en tom sal på skolen, ja til og med et tomt kulturhus. Det har ikke noe å si hvor jeg er dersom det bare er meg og pianoet tilstede. Slik har det vært siden jeg begynte å klunke på det for første gang for mange år siden. Det var sommerfeire, alle vennene mine var på ferie i Spania og Florida mens jeg satt hjemme og kjedet meg halv ihjel. Jeg ville høre på musikk og klikket meg inn på youtube og søkte: when you're gone - Avril Lavigne (alle vennene mine var på ferie uten meg, jeg var en følsom liten tass ok). Det eneste som kom opp var en ''How to play when you're gone on piano''. Vi hadde et eldre tre piano stående i stua som nesten aldri ble brukt. Mamma kan spille akkorder og helt greit spille mens hun selv synger, så dette er minner jeg hadde med dette pianoet. Mamma synger og spiller, mens jeg sitter og lytter. Helt musestille. (Frem til den dagen lillesøsteren min ble eldre og absolutt skulle ødelegge på pure trass bare fordi hun ikke kunne spille selv.) 

Uansett, pianoet sto ledig og jeg tenkte hvorfor ikke? Så jeg hermet etter plasseringene på tangentene og plutselig kunne jeg hele sangen. Jeg hadde ikke peiling på hvilke noter det var, hva en akkord var osv, men jeg husket hvor jeg skulle plassere fingrene. Jeg har også alltid hatt en ''evne'' til å kunne høre dersom noe er feil. Jeg kunne ikke forklare hva som var feil eller hvordan jeg skulle fikse det, men jeg visste det ikke var rett med en gang jeg spilte feil. Det gjorde også til at jeg etterhvert begynte å ta litt pianotimer for å lære enkle akkorder for å kunne spille mens jeg selv sang. Til slutt begynte jeg å ''komponere'' litt selv og prøve meg frem i forskjellige tonearter. Det var også noe av det eneste jeg klarte å holde meg til som barn. Jeg har begynt og sluttet på masse opp igjennom . Klatring, håndball, fotball, dansing, turn, svømming, korps og to timer karate. Interessen tok fort slutt fordi det enten var tungt eller så fikk jeg det ikke til med en gang og ga opp. Men å lage musikk (enten å spille instrumenter eller å synge) er noe som jeg har kunnet før jeg visste jeg kunne det. Og dersom det var noe jeg ikke fikk til så var jeg så sta at jeg skulle ikke legge meg før jeg kunne det. 

Jeg elsker å stå på en scene eller å kunne bevege noen med stemmen min. Det er noe helt spesielt når man ser at man pirker i noe langt inne hos et menneske. Enten det er en overraskelse over at det faktisk var noe de likte eller om de kjenner seg igjen i teksten og drar tilbake i tid slik god musikk gjør. 
Men det å sitte alene, bare meg og pianoet i et ubestemt tidsrom er frihet. Jeg kan spille gamle sanger og selv bare lukke øynene å bli dratt tilbake i tid,  etterligne store stjerner som Adele, Amy Winehouse, Christina Aguilera osv. Gønne på de høye tonene eller jeg kan dra det helt ned til en naken egen versjon av dagens listepop. Jeg kan gjøre som jeg vil. Føle på hva jeg vil - få ut noe aggresjon, felle en tåre eller to. Si hva jeg vil. Jeg kan være så flink jeg vil  - så flink jeg er , - og ingen kan ta det fra meg. Jeg kan ende opp uten noenting. Folk kan mobbe, spytte på meg, si hva de vil om utseende mitt, fremtidsplanene mine og hvor lite tro de har på meg - men de kan aldri ta vekk stemmen min. De kan ikke stjele den gaven jeg har fått utdelt. Gaven som ligger i blodet mitt. Gaven til å bevege mennesker med kunsten min. Kunsten min er min frihet. Og kunsten min, er meg. 


- Silje Herdal Andreassen
 

Beskriv deg selv

''Beskriv deg selv med 3 ord og deretter spør du andre om å beskrive deg for å se om det er noen likheter på hva du tror du uttrykker og hva andre faktisk ser/oppfatter''. Dette var en oppgave vi fikk fra skuespillteknikk læreren vår for en stund tilbake. Det var egentlig en faglig relevant oppgave med tanke på første inntrykk med tanke på auditions og å markedsføre seg selv som et produkt. Hvordan du er å jobbe med i et ensamble (menneskene som er med på scenen i en forestilling) og for en regissør. Men jeg dro den lengre, og spurte ikke bare medelever men også mennesker hjemme både familie og venner. Det var et utrolig interessant eksperiment, spesielt når noen ting skilte seg ut mens andre ting ble sagt flere ganger. Folk var også kreative med svarene sine. Det var ikke bare ''snill'', ''morsom'', ''flink'', men mer utdypende eller med en grunn til hvordan de valgte akkurat et ordet. Det er også fascinerende å høre hvordan folk har et helt annet inntrykk av meg nå enn når de første så meg. Andre har kanskje ikke et så forandret inntrykk men har en helt annet forståelse på hvorfor jeg er som jeg er. Sier ting jeg sier, ser på verden slik jeg gjør, humoren min osv.. Alle ting var ikke heller nødvendigvis positivt. Hele poenget med undersøkelsen var jo å få vite sannheten om hvordan folk mener du er som person. Det er ikke bare viktig for yrkesrettede grunner, men også generelt i livet. 

''Motstridende'' er ordet jeg tenker på når jeg skal beskrive meg selv. Jeg er en person som kan være en ting, men ''det kommer an på'' situasjon/personer involvert/dagsform osv''. For eksempel: Jeg har mitt hat for Lyngdal. Det er et sted som drukner manges fremtid og man sitter fast i kvikksand. Jo mer man kjemper, desto fortere synker du. Men sekundet noen andre utenfor kommer med kommentarer som ''hvorfor reiser du hjem når det er så fælt?'' ''hva slags sted er det du kommer fra?? Flaks du kom deg bort derfra'', da kommer løven frem. Da beskytter jeg mitt hjemsted med glefs og klør. Jeg kommer til og med med hele talen om at ''du aner ikke hvor jeg kommer fra, de folka var de eneste som var der for meg, jeg hadde ikke vært her jeg er i dag uten dem osv...'' Ser du? Motstridende. Jeg kan også være din aller bestevenn. Sette dine behov langt foran mine. Sende deg en god kveld melding bare fordi jeg vet at du vil bli glad. Men før vi har det båndet så har jeg mest sannsynlig vært den kaldeste du noengang har møtt. Jeg har studert deg. Jeg er aldri fysisk - ingen klem, ingen interesse om hvordan du har det, ikke så mye som en highfive engang. Kanskje jeg til og med prøver å vippe deg av pinnen. Stirre på deg for å se om du reagerer. Vise en slags ''ikke prøv deg'' holdning. Jeg stoler ikke på deg for fem flate øre fordi jeg ikke kjenner deg og du kjenner ikke meg. Jeg må ''varmes opp'' og det tar tid. Jeg kan ligge på sofaen i en uke i strekk uten å gjøre noe annet enn å snuse, spise og se på søppel på tv, samtidig som jeg kan være så opptatt at jeg ikke er hjemme mer enn tre timer for å sove og så ut igjen. Jeg er lat med et avslappet image, samtidig som jeg er perfeksjonist og henger meg opp i små detaljer som spinner rundt i hodet mitt til det klikker for meg. Jeg er sjenert når det kommer til å være den som viser seg mest på scenen, samtidig som at jeg har et stort svart spøkelse som har inntatt min hvite kropp og mer sass skal du lete lenge etter. Jeg er rolig, men sekundet det blir alvor eller krise så har jeg en refleks som få. Jeg kan være ''mystisk'' og ikke si så mye, eller jeg kan sitte å snakke i 4 timer uten noen form for innspill fra noen andre. Du kan legge fra deg telefonen og jeg hadde ikke merket det. Jeg er komplisert. Punktum. 

. Hvordan ville folk beskrevet deg med 3 ord?



 

I got you

Denne dama kom jeg over da hun kom på skjermen mens jeg så på MTV. De har en greie som heter  ''Cover of the month'', og hun vant denne måneden med sitt cover av Bebe Rexha sin hit ''I got you''. Jeg ble med en gang interessert og klikket meg inn på youtubesiden hennes hvor jeg, til min begeistring, fant mange av nåtidens hitsanger med en flott akustisk tvist - noe jeg liker svært godt dersom vedkommende er flinke og gjør sin egen greie. Alt ifra ''Million reasons'' , ''Rockabye'', ''We don't talk anymore'', ''Fake love'' og mange mange flere.  Hun er virkelig verdt noen få minutter - lukk øynene og nyt!
Link til youtube kanalen hennes HER 


- Silje Herdal  Andreassen

Få fingeren ut

Da var det allerede lørdag.. Selv om det bare har vært skole Torsdag og Fredag så var det deilig med helg akkurat nå. Man får tid til å gjøre alle de tingene man egentlig skulle gjort med en gang man kom tilbake uten at det går utover det sosiale liv. Det tar stresset bort og gir litt tid til å ta ting i eget tempo for noen få dager. Pakke ut av kofferten, hive de klærne på vask, rydde rommet ordentlig, pante flasker jeg var for lat til å pante ifjor, øve på de tre nye sangene vi har fått + solosang som skal fremføres foran hele skolen og lærerne om noen få uker og til slutt må jeg begynne på den beryktede ''hovedoppgaven''. Det er det eneste skriftlige og ''vanlig'' skole opplegget vi har. Jeg har jo over 10 fag men alle har noe med sang, dans eller teater å gjøre. Men hovedoppgaven er en skriftlig oppgave hvor du skal ha en problemstilling eller sammenligne to ting slik at du viser at du har skjønt, eller i alle fall undersøkt noe som har med faget eller yrket å gjøre. For min del skal dette gå ganske så smooth med tanke på at jeg er grei på slike oppgaver og norsk var et av mine beste fag, men det er bare det å finne noe man genuint har lyst til å finne ut av slik at researchen ikke bare blir noe man må gjøre. 

Jeg er en utrolig lat person som har en evne til å utsette ting til jeg absolutt må. Skal bare ditt og skal bare datt og SÅ skal jeg gjøre det. Skal bare se en episode til. Skal bare ringe absolutt alle jeg kjenner hjemme bare for å høre hvordan de har det for tiden. Planlegging midt på natten om hvor perfekt neste dag kommer til å bli en en gjengganger. ''Imorgen skal jeg våkne en halvtime før slik at jeg rekker å dusje, spise frokost, kanskje til med koke meg kaffe slik at jeg kan drikke den mens jeg sminker meg fordi det er kjempe koselig...'' Denne regla driller rundt i hodet mitt hver kveld, men skjer vel kanskje 1 gang hver fjerde måned. Det er så kjipt fordi det er jo en helt fantastisk følelse når det faktisk skjer! Man føler man har kontroll på livet sitt, man har ekstra energi og tenker at nå er man klar for alt! Likevel er det noe med de ekstra ti minuttene i senga.. Noen som kjenner seg igjen? Heldigvis så gjør jeg ting ordentlig når jeg bare sette på noe musikk, får fingeren ut og kommer i gang. Jeg er også relativt effektiv også (når jeg bare gidder). Så får vi se på søndagskveld om disse tingene blir gjort.. (A) 



- Silje Herdal Andreassen
 

Min kjærlighet for..

Lettbrus.
Dette er en ting jeg konsumerer hver eneste dag opptil flere ganger om dagen. Vi har en brusautomat i resepsjonsområdet på skolen der hver brus koster 20kr. Jeg kjøper som ofte en før første time (med mindre jeg har hatt tid til å kjøpe en iskaffe på vei til skolen), en i langfri til maten (fordi jeg mener maten smaker bedre med brus til) og så kjøper jeg en 1 1/2 liter når jeg går forbi Rema 1000 på vei hjem. Denne drikke jeg i løpet av dagen. Og sånn går det hver mandag til fredag, med to 1 1/2 litere til helga. Forbruket har blitt så ille at jeg måtte gå over til ''ekstra'' eller ''first price'' sin lettbrus pga prisen. En original Cola zero koster omtrent 30 kroner mens de billigere koster halvparten. Det er et helt ekstremt forbruk som svir både i pengeboka men også helsemessig. Jeg panter nesten en søppelsekk (!!) med brusflasker i måneden.

Hjemme har vi  alltid hatt et helt ok forhold til brus. Ikke for mye  men heller ikke helt forbud i hverdagen. Når jeg flyttet for meg selv var jeg ansvarlig for min egen økonomi og forbruk. Jeg kunne bruke pengene slik jeg selv ville- noe som har resultert i dårlige valg oppigjennom. Det har blitt en avhengighet. Jeg merket det spesielt sist gang jeg var hjemme og mamma hadde kastet alt i det gode gamle ''godteskapet'' i håp om bedre helse for familien. Jeg kjørte ned til nærmeste butikk og kjøpte min egen brus for egne penger fordi jeg kjente jeg fikk abstinenser. Jeg skalv og hadde ikke noe lyst på mat med mindre det var med brus til. Jeg fikk også en drastisk mindre lunte.

I håp om å bli bedre så kjøpte mamma meg en sodastream. For dere som ikke vet hva det er, så er det en maskin som kan gi vann/saft bobler og ''fus'' som man finner i brusen. Mange tenker at det ikke er det samme - noe det ikke er. Men for meg trengte jeg bare en kald væske med bobler for å dekke ''behovene''. Jeg kjøpte en flaske ublandet saft med en smak jeg likte, tilsatte boblene og satte beholderen (som varierer på størrelse) i kjøleskapet. Saften koster ca 25 kroner og gir hvertfall 20 flasker ''brus''. Det er 5 kroner mindre enn èn flaske vanlig brus. Det sier seg selv at det lønner seg økonomisk. Jeg har aldri vært en som drikker vann, i det hele tatt, så via sodastreamen får jeg i meg opptil flere liter med vann om dagen. Det har ikke stoppet behovet, men det har redusert det drastisk. Heldigvis! Både tennene, pengeboka og helsa viser forbedring og jeg er veldig fornøyd med maskinen.



- Silje Herdal Andreassen

Studentmåltid

Julepresanger varierer fra år til år. Når man er mindre, er det flere pakker. Stor og små pakker med navnet ditt på. De inneholder gjerne leker, alt fra kosebamser, Barbie/Bratz/Babyborn til Lego. Så blir man eldre og ting blir mer elektronisk. Det handler om å få den nye mobilen som ''alle andre'' har og den nye spillkonsollen. Men etter noen år flytter man ut og man må tenke mer praktisk. Man sette forhåpentligvis litt mer pris på å bare være sammen med familien og få mammas hjemmelagde julemat, isteden  for de nudlene og knekkebrødene du har levd på de siste to månedene. I 2015 spurte mamma, som hun gjør hvert år - ''Hva ønsker du deg til jul da, vennen?'' og for første gang på lenge så svarte jeg at jeg ikke ønsket meg noe og at jeg hadde alt jeg trengte. Hun lo, og sa hun skulle finne  på noe lurt. Julen kom, alle var samlet, lillebror Elias var pakkeleser og leste høyt og tydelig ''Til Silje, fra fjompenissen''. Jeg tok imot gaven, åpnet den spent og lo kraftig av begeistring da jeg så hva det var: To Toro meksikansk gryterett pakker og et gavekort på 1000 kroner på Rema 1000. Helt fantastisk og utrolig praktisk. Nå har meksikansk gryterett blitt en av favorittene når Silje lager mat i Oslo. Det er godt, og det blir postioner til to tre dager. Bare å legge restene i en plastikk beholder i kjøleskapet, og varme det i mikroen dagen etter. Blir det litt lite smak så hiv på litt salt og pepper. Så her er et lite studentmåltidstips fra  meg til deg. (Dette er måten jeg gjør det på, du kan legge til og la vekk hva du måtte ønske. Ingrediensene er kjøpt på Rema 1000 og mange av varene er Rema 1000 sitt eget merke)

Du trenger: 
1 pakke Toro meksikansk gryterett  (ca 20kr)
1 pakke 400g kjøttdeig (20kr)
1/2 boks mais (4.50kr)
1 kopp ris (legg til 1 og 1/2 kopp vann) - det gir det en mer fast form
Noen dryss curry krydder, paprika krydder, hvitløk krydder
1 dasj sweet chili saus

Bytt ut 3 dl av vannet med 3 dl melk
Kok i 20 minutter på medium varme med lokk (for ''tørrere'' gryte ta av lokket de siste fem minuttene) og spis med tacochips! (6kr) Dersom du bruker dette tipset, gjerne kommenter!



- Silje Herdal Andreassen

Snakkes!

Jeg elsker å komme hjem. Det er her jeg kommer fra. Her, og bare her kan jeg virkelig kjenne skuldrene senke seg det siste hakket og jeg kan puste ut. Slippe å føle seg lite oppdatert på hvordan folk har det, og å vite at dersom noe skulle skje så er man alltid max 5 minutter unna.  Men jeg må også si at det skal bli deilig å komme tilbake til hverdagen i storbyen. Til leiligheten min på Tøyen, T-banen, masse kafeer, alle vennene mine der borte (no really), skolen og flotte butikker.. Ahh.. Gleder meg! 


Men i over 3 år har jeg måtte ta i bruk et fenomen folk fra byen er mer vandt med enn oss bygdefolk, nemlig toget. Er man ikke så vandt med tog og bruker det  maks 1 gang hvert andre år, så er det helt topp. Det er spennende og nytt - mye bedre enn buss. Når man har tatt tog en del ganger så må man bli mer og mer kreativ for å kunne slå ihjel tiden. Jeg velger alltid sete når jeg bestiller på NSB , slik at jeg kan sitte ''alene'' og forhåpentligvis rett vei. De vanlige triksene når man reiser alene er jo så klart elektroniske. Sørge for å ha masse strøm på mobilen, helst fult, og gjerne laderen lett tilgjengelig. Så har jeg en liten pad jeg bare bruker når jeg reiser. Jeg laster ned ca tre filmer jeg faktisk har lyst til å se - og når jeg er ferdig med å se dem så sletter jeg dem for å gjøre plass til neste tur. 


Når mobilen begynner å bli farlig tom for strøm så kan man jo alltids prøve å lage som at man er sofistikert og ta opp en bok. Jeg har prøvd. Kjedet meg mer med boka enn uten. Det var bedre å overhøre folk på telefonen men jeg latet som ingenting ved å uskyldig titter ut i løse luften. Jeg har prøvd å sminke meg, både i lunsj-vogna, men også på toalettet (noe jeg har sluttet med fordi folk må få lov til å gå på do, stakkars). Jeg kjøper alltid en hel bærepose full av mat (junk) og drikke (brus / iste) så der dør noen minutter. En ting til:  Ikke. se. på. klokka. Det er det verste du man gjøre. Til syvende og sist er det bare å prøve å sove mens man lader opp til en hektisk hverdag. Det har vært fint Lyngdal, ses om tre - fire måneder!


- Silje Herdal Andreassen

Min kjærlighet for..

Dette kommer til å bli en liten serie der jeg forteller om ting som står meg veldig nær. Ikke ting jeg digger-  men ting som jeg må ha noe med å gjøre nesten hver eneste dag ellers kan selve dagen bli en katastrofe. De som kjenner meg godt har sikkert allerede kommet på fire-fem ting som de tenker at jeg aldri kunne klart meg uten. Originalt tenkte jeg å kalle spalten for ''jeg er avhengig av..'' men det virket så dramatisk og det gav det hele en negative vibe. SÅ i stedet vil jeg forklare hvorfor jeg bruker så mye tid og penger på disse tingene/stedene og kanskje finne ut hvorfor jeg er så ''avhengig'' av dette.

I dag forklarer jeg min kjærlighet for ISKAFFE MED VANILJE
Det var nok ikke et sjokk for de fleste. Men hvorfor er det det eneste jeg bestiller når jeg er på en kafè eller kanskje til og med en pub?(som er hvertfall to/tre ganger i uka). Vel det begynte da jeg skulle innta tenårene hjemme i Lyngdal. Det er ikke så mange steder hvor ungdommer, spesielt ungdommer under 18 år, kan henge. Jeg var heldig og snublet inn i en gjeng som sto hverandre veldig nær. Mange har kommet og gått ifra den gjengen men kjernen er der fortsatt hele 8 år senere. Mora til en i gjengen eide en pizzarestaurant / kafé kalt Jonas B. Gundersen , i tillegg til at han jobbet der så det ble naturlig å sitte der og snakke om skolen, livet,  problemer med familien + at det var rett ved siden av byens kino så ''Jonas'' før kino og ''Jonas'' etter kino var hverdagen. Etter ungdomsskolen ble folk spredt ut på forskjellige videregående skoler og siden byen er ganske så liten så ble Jonas et møtested etter skolen hvor vi oppdaterte hverandre på hva som skjedde på studiene samt resten av tenårenes opp - og ned turer. Hver dag. Hver gang iskaffe med vanilje. Jeg tror at det er noe som har blitt en del av meg. Ja det høres utrolig rart og alt for sentimentalt ut - men det er som parfyme. Har du noen gang hatt et menneske komme inn i et rom eller gått forbi deg på gaten og med en gang lukten går gjennom neseborene dine så tenker du på en spesiell person eller en konkret periode i livet ditt? Sånn tror jeg det er med smak også. Det er en kombinasjon som var der i et tidspunkt der jeg hadde alle mine nære rundt meg. Alt var kjent og alle uskrevne regler var pugget og memorert. Og selv om ingen steder har klart å måle seg med en originale smaken så er det alltid verdt et forsøk. En liten smak av hjemme.

- Silje Herdal Andreassen
 

''Dårlig uvane''

Jeg har alltid slitt med noe som er ganske plagsomt. Det er en ''nervøs vane'' som oppstår ofte mens jeg står bak sceneteppet og sekundene blir færre og færre før det er min tur. Når jeg tror at jeg har kontroll så tar det en liten dusj til for å ødelegge alt sammen og begynne hele oppdraget på nytt og på nytt..
Nemlig neglebiting. Når jeg skulle sette meg ned å skrive dette innlegget så begynte jeg å søke rundt på nettet om akkurat dette temaet og jeg ble mildt sagt overrasket. Den ''nervøse uvanen'' som så mange av oss har er kanskje ikke en uvane likevel!

''Neglebitere stiller større krav til både seg selv og omgivelsene sine, mener forskere ved University of Montreal''. Dette gjelder også for folk som drar seg i håret, pukker på kviser og sår. ? ''Vi tror at personer med denne repeterende atferden kan være perfeksjonister''. For min egen del så kan dette stemme på flere plan. Jeg kjenner meg mye igjen og har blitt kalt en perfeksjonist opptil flere ganger. Man vil så gjerne gjøre det absolutt beste man kan hver gang.

''De er derfor utsatt for frustrasjon, utålmodighet og misnøye når de ikke når sine mål.''.

Link til artikkelen HER 

Dette er klart et stress for psyken men det er ikke ufarlig for kroppen heller.
''Du risikerer også å lett bli smittet med forkjølelse, influensa og andre sykdommer, fordi du hele tiden stikker fingrene dine inn i munnen.''  Eh.. Vel det har ikke jeg tid til i 2017! Så hvordan kan vi bli bedre på dette? Jeg har et bittelite tips til dere som i alle fall hjelper meg! Det er ikke noe hokuspokus og heller ikke noe som kommer til å gi sluttagaranti- men det vil hjelpe dere litt på vei!

Dersom du stresser eller har negler som ofte fliser seg fordi de ikke er veldig sterke så du biter dem av -  bruk neglelakk. I know -  mind blown. Jeg er ikke en neglelakk bruker selv, men da bruker du bare en helt blank lakk og så en ''top coat'' som også er blank. Top coaten gjør at neglene blir sterkere og lakken holder i hvertfall en uke visst ikke lengre.  Jeg pleier også og file dem spesielt visst jeg seg at de begynner å bli ''flisette''. Til de som er ekstra gira så kan du også kjøre på med en hånd-og negle krem for å gjøre dem sterkere.

- Silje Herdal Andreassen

 

Bare bullshit?



Nyttårsforsett .. Vi har alle våre formeninger om dette temaet. De fleste prøver å sette seg mål om å gå ned i vekt, bli bedre på å holde leiligheten ryddig eller endelig prøve ut den crazy hårfrisyren du så på favorittkjendisen en stund tilbake. Men er det egentlig bare noe bullshitt? En liste med ting som du ikke klarte/gadd/hadde tid til årene før? En påminnelse om at selv om du tror at du har ting på stell så er det aldri bra nok. Du blir aldri bra nok? Eller er det følelsen når man ikke klarer å oppnå disse ''forbedringene'' som gjør at man har et mer negativt syn det hele? Kanskje de rett og slett er litt for store. Kanskje de ikke passer inn i hverdagen som kommer sakte men kraftig tilbake etter all julemat, familieselvskaper og nyttårsfeiring, selv om det er et nytt år. Kanskje de er feil rettet? Eller for generelle? 

'' I 2017 skal jeg gå ned 15 kg for da blir jeg fornøyd'' - Ja, vekttap kan hjelpe både på helse og selvtillit. Men visst man heller da vinkler det til '' I 2017 skal jeg få mer energi slik at jeg ikke alltid går på tomgang når uka er omme''. Resultatet kan godt bli det sammen, men måten du ''angriper'' målet på blir en annen. Og det virker kanskje ikke så umenneskelig å beseire når det begynner å bli tungt. 

Ikke vet jeg. 2017 håper jeg blir et år hvor jeg kan fortsette hvor 2016 slapp. Begynne siste semester og avslutte skoleåret med mine fantastisk klassekamerater. Ha eksamensforestilling på selveste Chat noir. Utvikle meg som utøver både vokalt, skuespill,-og danse messing. Gå lengre vekk fra komforsonen slik at jeg kan lære av det og nyte det desto mer når jeg er i en sjanger jeg vet jeg kan. Nyte årstidene i storbyen. Ha god og kanskje litt bedre kontakt med folk hjemmefra. Både familie og nære venner. Holde meg litt mer oppdatert i deres liv også, selv om mitt liv til tider er svært hektisk. 
Jeg, for min del, er klar. 2017, be nice and make me proud.  
 



- Silje Herdal Andreassen



 

Suprise..

Jeg er ei jente som liker å dokumentere. Jeg liker å finne den gamle dagboka i sokkeskuffa hjemme hos mamma, låse døra og forsvinne. En bok som drar meg tilbake til mennesker og hendelser som en gang var livet mitt, men som lengre ikke har sin faste plass i tankene. Noen sider kan være positive. De får deg til å tenke ''hva skjedde?'', ''hvor endte vedkommende opp til slutt?'', ''mon tro om de husker den båtturen vi hadde sammen for flere år siden''. Disse sidene forteller meg at folk kommer og går. Det trenger ikke være en hovedperson eller en gammel slektning. Det trenger heller ikke ha tatt en brutal slutt der man avsluttet som fiender. Mennesker som var tilstede på sitt vis gjennom hele oppveksten din med noen små gullkorn her og der. Noen smiler man enda til dersom man møtes på gata eller byen. Andre har gått hver sin vei og det kan gå år mellom hver gang man hører akkurat det navnet i en setning. Men de aller fleste holder seg anonyme og klarer seg med å lese et lite blogginnlegg bare for nysgjerrighetens skyld.

Andre sider, og kanskje til og med de fleste sidene er ''negative''. Jeg sette hermetegn fordi at selv om 13 år gamle Silje var på vei inn i sin verste periode i livet, så vet 20 år gamle Silje at det var disse årene i livet hun lærte mest. Hvem hun kunne stole på. Hvilke prioriteringer som var viktigst for henne. Hvor mye det koster å stå for sine meninger/valg og risikere å stå dønn alene. Alle disse tingene som en hver ungdom må finne ut av  for å kunne finne seg selv i en verden av hormoner, svik, personlighetskrise og følelsen av at man kan miste alt i løpet av få sekunder. Så selv om jeg leser disse sidene og kjenner den samme klassiske klumpen i magen og en eksplosjon av ødelagt selvbilde, selvhat og forvirring så gir det meg en ekstra stor glede og motivasjon til å fortsette i den retningen jeg gjør nå.

Derfor har jeg, etter mye frem og tilbake, bestemt meg for å vende tilbake til bloggverden. Jeg er en kreativ sjel, og har vel en journalist/forfatter inni meg et sted så dette er noe jeg bare må akseptere at jeg liker å bruke tiden min på!





Kos dere i morgen og masse til lykke med det nye året!
    - Silje Herdal Andreassen

  

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
legg meg til som venn

20 år fra Lyngdal. Studerer musikkteater i Oslo


Kontakt


silje.h.a@hotmail.com


Kategorier



gratisdesign av Tonjemt
hits